Ett år!

Idag har jeg jubileum! Jeg har vært katolikk i ett år. Ikke mye i kirkehistorien, men det har vært et spennende år. Jeg har fått bli med i den kirken som Jesus grunnla. Jeg har fått del i en arv som er så mangfoldig og rik at jeg tror jeg har nok å fordype meg i for resten av livet. En kirke med så mange åndelige tradisjoner at det kunne blitt en mengde kirkesamfunn av det om ikke de hadde bevart enheten. Jeg er del av en kirke som har bestått siden Jesus vandret på jorden. Jeg har sluttet meg til en kirke som har fått skylda for korstogene, inkvisisjonen, skjærsilden, helgendyrkelsen og pavens ufeilbarlighet. Mye å svare for her… Jeg har en menighet som strekker seg over hele jorden. En menighet som vokser så raskt at vi ikker får bygd kirker fort nok. En kirke med utrolige rikdommer. En kirke hvor noen velger fattigdom frivillig. Og mange ufrivillig. En kirke med de største helgener og de værste syndere. Og med meg!

Verdens beste katolske blogger

I den store verden finnes det mange gode katolske blogger. Hvert år blir noen nominert til ulike priser for "best skrevne blogg", "morsomste", "smarteste", "beste apologetikk-blogg", "beste gruppe-blogg", "mest åndelige blogg" osv. På denne siden kan du se hvem som vant, og du kan også finne mye bra lesestoff. De som vinner får en fin button til å sette på bloggens sin.

Noen har også laget en konkurranse med alternative priser:

Beste "mer katolsk enn paven"-blogg
Beste karismatiske katolske blogg
Beste blogg av en heretiker
Beste blogg av en skrivebordsteolog
Beste blog av en gal katolikk
Sørgeligste forsøk på katolsk blogg
Beste undervurderte katolske blogg
Beste liberale neo-tradisjonalist-blogg
Og noen til...

Katolsk bønn

Katolikker er fromme og ber mye. Og det har de gjort i mange år. (århundrer!) Resultatet av det er mange flotte bønner. Selv er jeg ikke så vant med å be ferdigskrevne bønner. Er mer vant til å be med egne ord. Men skal en bli en god katolikk må en vel lære seg noen av de vanligste bønnene. Jeg fant akkurat en fin samling bønner på engelsk. Kan du disse, kommer du langt....

En av dem heter "Act of Consecration to the Holy Spirit"
(Overgivelse til Den Hellige Ånd). Prøver å oversette den:

Jeg kneler foran himmelens hærskare av vitner. Jeg gir meg selv, sjel og kropp, til deg, du evige Guds Ånd.

Jeg beundrer din strålende renhet, din usvikelige iver for rettferdighet og din mektige kjærlighet. Du er min sjels styrke og lys.

I deg er det jeg lever, rører meg og er til. Mitt ønske er å aldri gjøre deg sorg ved å ikke være tro mot nåden, og jeg ber av hele mitt hjerte om å bli bevart fra den minste synd imot deg. Vær meg nådig og vokt mine tanker, så jeg alltid ser etter ditt lys, lytter til din stemme og følger din ledelse.

Jeg holder fast ved deg og gir meg selv til deg. I din barmhjertighet, våk over meg i min svakhet.

Jeg bønnfaller deg, idet jeg holder Hans naglemerkede føtter og ser Hans fem sår og stoler på Hans dyre blod, ser Hans åpne side og knuste hjerte, jeg bønnfaller deg, ærverdige Ånd, min hjelp i svakhet:

Bevar meg i din nåde så jeg aldri synder mot deg. Gi meg nåde, O Faderens og Sønnens Hellige Ånd, å si alltid og overalt til deg: "Tal, Herre! Din tjener lytter." Amen.

Munker på YouTube

Et cistercienserkloster i Østerrike har lagt ut en video på YouTube. Denne er nå blitt så populær at munkene har tegnet platekontrakt med Universal Records, ifølge avisen Vårt Land. Sangen er en del av munkenes daglige tidebønn.

Hør sangen her:

For deg som kan tysk (og latin) kan hjemmesiden deres også være verd et besøk!

Hvordan be rosenkransen?

En vanlig katolsk bønn er rosenkransen. For å be den bruker man et kjede med perler og et kors. Denne videosnutten forklarer hvordan man ber rosenkransen. Enjoy!

http://www.youtube.com/watch?v=3-w62N4nc8E

Påskeoktaven

Vi er nå i påsketiden. For de fleste nordmenn slutter påsken 2. påskedag, når folk kommer ned fra fjellet. For katolikker er det annerledes: Påsketiden varer nemlig helt fram til pinse!
Det vil si at vi har hele 50 påskedager!
De første åtte dagene av påsken kalles påskeoktaven. Det er høytidsdager i kirken.

Kirkens liturgiske retningslinjer sier:
"De 50 dager fra påskedag til pinsedag feires i glede og jubel som en eneste festdag, ja, som den store søndag. Det er fremfor alt på disse dager at det synges Alleluja!"

Mellom himmel og jord!

Den katolske kirke får mye oppmerksomhet i media for tiden. Ofte handler det om sprengfulle kirker. Idag, på første påskedag hørte jeg på NRK P1 sitt program "Mellom himmel og jord". Der var det et interessant og sterkt intervju med to unge kvinner fra St. Olav kirke i Trondheim. Den ene er nylig blitt døpt i kirken der og den andre er "katekumen", dvs. hun går til dåpsundervisning. De forklarte veldig fint om hva troen er, hvorfor de velger å bli katolikker og hvordan det oppleves i den lange ventetiden frem til dåpen.
Hør det på web-radio her.
(obs: intervjuet kommer sist i programmet, etter intervju med Anne M. Lund)

Hva skjedde påskeaften?

Hva som skjedde med Jesus etter han døde og før han sto opp fra de døde er det kanskje noen som lurer på. Epifanios fra Salamis har skrevet en preken om dette:

Hva er dette? En stor stillhet råder idag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket.
Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn. Han går inn til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapning, vår første far, det første dødelige menneske og den første som ble holdt fangen av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme og ropte ut: "Jeg hører fottrinn av en som kommer!" Og mens han talte, trådte Herren inn. Da vår første far, Adam, så ham, ble han rystet, slo seg for sitt bryst og ropte: "Min Herre er med oss alle!"
Da grep Herren Adams hånd og sa: "Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde, og jeg vil glede deg med mitt lys. Jeg er din Gud og for din skyld er jeg blitt din sønn. Stå opp, du som sov, for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket i dødsriket. Reis deg opp fra dødens midte, for jeg er de dødes liv. Reis deg, du mine henders verk, du som ble skapt i mitt bilde. Reis deg og la oss gå herfra, for du er i meg og jeg er i deg, nå er vi ett.
For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have, ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet.
Se på mitt ansikt hvor de har spyttet på meg for din skyld, så jeg kunne gjeninnsette deg i paradiset. Se på mine kinn merkene etter slagene; ved dem har jeg gitt deg, som er mitt blilde, din skjønnhet tilbake. Se på min rygg sårene etter hudstrykningen, ved dem har jeg tatt bort den syndebyrde som lå på dine skuldre. Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet.
Jeg sovnet inn på korset, og spydet gjennomboret min side for din skyld, du menneske, som sovnet inn i paradiset og som i din søvn var opphavet til Eva. Såret i min side helbredet deg fra såret i din side. Og nå vekker min søvn deg fra dødsrikets søvn.
Reis deg, la oss gå herfra - fra døden og til livet, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! La oss gå herfra - fra smerten til gleden, fra fengslet til det himmelske Jerusalem, fra lenkene til friheten, fra fangenskapet til paradisets gleder, fra jorden til himmelen. Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter, bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!"

(fra en gammel homilie til den store og hellige Sabbat)

Triduum

Skjærtorsdag, langfredag og påskeaften er tre dager som på latin heter "triduum" (lat. tre-dag), som symboliserer de tre dagene Kristus lå i graven. Triduum begynner med aftenmesse/vesper skjærtorsdg og varer til og med påskedags vesper.

Skjærtorsdag er festdagen til minne om innstiftelsen av nattverden. Dagens navn på norsk kommer av norrønt skíra = rense. I gammel tid ble de som var lyst i bann, offentlig tatt opp igjen i Kirkens samfunn på denne dagen, og det er trolig dette som har gitt dagen dens navn. Prestene regner også skjærtorsdag som sin dag, siden nattverden ble innstiftet da.

Langfredag var Jesu lengste dag. På langfredag, og dersom det er mulig også påskelørdag inntil vigilien holdes det hellig påskefaste. Langfredag er den eneste dagen i året da det ikke kan feires messe. Da holdes det gudstjeneste med utdeling av ferdig innvidde hostier. Det ligger et kors på gulvet, som menigheten kommer frem og kysser.

Påskevigilien er høydepunktet i tiduum. Den er den hellige natt da Herren stod opp fra de døde. Opprinnelig fastet man og våket hele natten i forventning om festdagens frembrudd. Augustin kaller påskevigilien for «alle vigiliers mor». Vigilien starter utenfor kirken med velsignelsen av påskeilden. Med denne ilden blir det kommende års påskelys blir tent. Det brukes ved påsketidens gudstjenester og ved dåp. Påskelyset er pyntet med et kors, årstallet, de greske bokstavene Alfa og Omega og fem røkelseskorn. De minner om Kristi sårmerker, men også om de krydderiene som var gjort i stand av kvinnene som kom til graven.
Etter prosesjonen inn i kirken synges påskelovsangen «Exultet». Deretter kommer syv lesninger fra Det gamle testamente, en nytestamentlig lesning, det høytidelige Halleluja og lesningen av Evangeliet. Så følger Allehelgenslitaniet. I oldkirken ble nye medlemmer døpt og tatt opp i Kirken påskenatt. I våre dager blir gjerne voksendåp eller opptakelse i Kirken lagt til denne natten. Så stenkes menigheten med vievann, som skal minne de troende om deres dåpspakt.

Den stille uke

Idag på radioen stilte reporteren et godt spørsmål til en prest. "Hva skjedde de dagene i påsken som ikke har noe navn?" Dvs. mandag, tirsdag, onsdag. Presten sa at det er en del tradisjoner på det, men man vet ikke helt den kronologiske rekkefølgen. En vanlig tradisjon er slik:

MANDAG

Jesus rydder tempelet for pengevekslere.

(se bildet)

TIRSDAG

Jesus diskuterer med de skriftlærde. (på bakgrunn av Jesu oppførsel i templet på mandagen)

ONSDAG

Jesus er på besøk hos Simon den Spedalske. Der blir hans føtter salvet med kostbar salve. Noen synes det er sløsing med penger, men Jesus sier: "De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid." Jesus blir på denne dagen salvet til sin gravferd.

I følge Enkla Z kalles denne dagen på svensk for Dymmelonsdag. Kanskje resten av påskedagene også har noen fine navn på svensk??

Palmesøndag og askeonsdag

Vi har nettopp hatt palmesøndag. På denne dagen samles de kristne utenfor kirken, får utdelt palmegrener, og går deretter i prosesjon inn i kirken. Der ber presten for palmegrenene og stenker dem med velsignet vann. Dette er til minne om Jesu inntog i Jerusalem som står om i Matteus 21,1-11:

"De nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget. Da sendte Jesus to disipler av sted 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet, og med en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg! 3 Og kommer noen med spørsmål, så si at Herren har bruk for dem. Da skal han straks sende dem med dere.» 4 Dette skjedde for at det som er talt ved profeten, skulle oppfylles:

5 Si til Sions datter:

Se, din konge kommer til deg,

ydmyk, ridende på et esel,

på trekkdyrets fole.

6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8 Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien.

9 Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:

Hosianna, Davids sønn!

Velsignet være han som kommer, i Herrens navn!

Hosianna i det høyeste!

10 Da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: «Hvem er dette?» 11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»"

Skikken med å bruke palmegrener stammer fra 600-tallet, og kom med i liturgien fra 900-tallet. I Norge er det vanlig å bruke tuja-grener. Når man kommer hjem fester en palmen/tujaen på et krusifiks (..som alle gode katolikker har hengende på veggen...) Der henger den frem til neste år på aske-onsdag. Da tas den med i kirken og brennes. Asken brukes til å tegne askekors på menighetens medlemmer når de kommer på askeonsdagsmessen for å gjøre bot. Derfra kommer utrykket "å kle seg i sekk og aske". I gamle dager gikk en med kors i pannen hele fastetiden igjennom. I våre dager ser korset ut til å forsvinne i løpet av kvelden. Noen prester blander asken med sitronbrus for å få den til å sitte bedre. :o)

Hosianna-ropet hører vi hele året igjennom, fordi det er blitt en fast del av messens liturgi. På latin lyder det slik.

Sanctus, Sanctus, Sanctus Dóminus Deus Sábaoth.

Pleni sunt cæli et terra glória tua.

Hosánna in excélsis.

Benedíctus qui venit in nómine Dómini.

Hosánna in excélsis.

I forklaringen til messeleddet "sanctus" sies det så vakkert:

"I Sanctus (Hellig, hellig, hellig) forener hele menigheten seg med himmelens krefter og sammen priser de Gud"

St. Patrick's Day

St. Patrick er Irlands nasjonalhelgen. Han regnes som den som kristnet Irland. Hans dødsdag er idag, 17. mars. De fleste helgener minnes ikke på sin fødselsdag, men på sin dødsdag. Dette er fordi de på den dagen går til himmelen, til Gud. (dvs. ikke via skjærsilden som vi andre syndere må....) Noen helgener er martyrer, dvs. at de har dødd for sin tro og derved oppnådd helgenstatus. Andre har levd et liv som var så hellig at de hadde ry på seg som helgener ennå mens de var i live. Slike helgener levde et farlig liv i middelalderen, fordi mange var intressert i å skaffe seg relikvier, altså knoklene til en helgen.

Om St. Patrick sier det:

"I Tara i Meath hadde han en konfrontasjon med høvdingen Laoghaire påskeaften, tente påskelysets ild på høyden Slane, fikk druidene mirakuløst brakt til taushet og omvendte kongens døtre. Han rev ned gudebildet av Crom Cruach i Leitrim, og omvendte også sin gamle herre Milchu. Han vant lydhørhet for seg selv som en mann av betydning. Irland er det eneste land i Vest-Europa hvor Kirken ble etablert uten martyrium. Fra hans «Bekjennelse» kan man erfare noe om suksessen for hans forkynnelse og pastorale innsats, den motstand og de farer han møtte fra hedningenes side og kritikk fra noen som skulle være hans venner - de anklaget ham for å være ærgjerrig og uvitende."

Irer over hele verden feirer St. Patrick rundt disse tider. I Oslo har de et opptog i grønt, hvitt og orange og ender opp på en irsk pub, som seg hør og bør.

Korsveien - en vei å gå før påske

Katolske kirker er som regel forsynt med en korsvei som henger langs veggene. Det er fjorten bilder som symboliserer Jesu lidelse og hans vei til korset. Han bærer korset selv, han snubler og han møter folk på veien: sin mor Maria, Veronika som tørker ansiktet hans, Simon som hjelper ham å bære korset og han stopper opp og taler til Jerusalems kvinner. Til slutt blir han spikret til korset og dør.

Dennne dramatiske vandringen følger katolikkene i fastetiden, ofte på fredager. Da samles folk for å gå korsveien sammen med Jesus, i en korsveiandakt. Man leser bibletekster, ber bønner, synger og kneler ved hver stasjon. På den måten forebereder en seg til påsken og oppstandelsens glede.

Her er en side jeg fant, men bilder fra korsveien og fra Jerusalem. Der har de den "ekte" korsveien, Via Dolorosa. Der går pilegrimmene i Jesu fotspor.
http://www.christusrex.org/www1/jvc/TVCmain.html

Katolsk.no har også en på norsk, med bilder fra korsveien i St. Olav kirke i Oslo, og med andakt til hvert bilde. http://www.katolsk.no/artikler/korsvei/

Velkommen til 'elgenen!

Hva er en 'elgen? Jo, det er en som er på vei til å bli helgen. Det er nemlig Guds mål med alle mennesker, at de skal bli helliggjort. Sånt tar tid, og i mellomtiden kan vi blogge litt. Som de sier i Junaiten: "I ain't no Saint yet, yet I blog".

På denne bloggen vil jeg samle nyttige / spennende / morsomme / fromme linker for deg som utforsker troen. Selv er jeg en fersk katolikk (konvertitt) i en liten katolsk kirke et sted i Norge. Jeg har savnet et sted å utveksle meninger og erfaringer om troen, så nå forsøker jeg å lage et sted her. Velkommen til å kommentere innlegg og bloggen generelt.