Angelus-bønnen

Angelus-bønnen bes tre ganger daglig. Kl. 6, 12 og 18. Noen steder markeres det med tre klokkeslag.
Bønnen er en meditasjon over inkarnajsonen.
I lutherske kirker ringes det ni slag etter at høymessen er ferdig. Det skal visstnok være rester etter Anglus-bønnen. Om lutheranerne vet det selv er jo ikke sikkert. :o)

Her er angelus-bønnen. (Leses i veksel-lesning.)
Herrens engel bragte Maria det glade budskap.
Og hun unnfanget ved Den hellige Ånd.
Hill deg, Maria...
Se, jeg er Herrens tjenerinne.
Det skje meg etter ditt ord.
Hill deg, Maria...
Og Ordet ble kjød.
Og tok bolig blant oss.
Hill deg, Maria...
Be for oss, Guds hellige mor.
At vi må bli verdige til Kristi løfter.
La oss be: Vi ber deg, Herre, fyll våre hjerter med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre.
Amen

På latin lyder den slik:
Angelus Domini nuntiavit Mariae;
Et concepit de Spiritu Sancto.
Ave Maria, gratia plena, Dominus tecum. Benedicta tu in mulieribus, et benedictus fructus ventris tui, Iesus. Sancta Maria, Mater Dei, ora pro nobis peccatoribus, nunc, et in hora mortis nostrae. Amen.
Ecce ancilla Domini.
Fiat mihi secundum verbum tuum.
Ave Maria, gratia plena, Dominus tecum. Benedicta tu in mulieribus, et benedictus fructus ventris tui, Iesus. Sancta Maria, Mater Dei, ora pro nobis peccatoribus, nunc, et in hora mortis nostrae. Amen.
Et Verbum caro factum est.
Et habitavit in nobis.
Ave Maria, gratia plena, Dominus tecum. Benedicta tu in mulieribus, et benedictus fructus ventris tui, Iesus. Sancta Maria, Mater Dei, ora pro nobis peccatoribus, nunc, et in hora mortis nostrae. Amen.
Ora pro nobis, sancta Dei Genetrix.
Ut digni efficiamur promissionibus Christi.
Oremus. Gratiam tuam, quaesumus, Domine, mentibus nostris infunde; ut qui, Angelo nuntiante, Christi Filii tui incarnationem cognovimus, per passionem eius et crucem, ad resurrectionis gloriam perducamur. Per eundem Christum Dominum nostrum.
Amen.

Og slik lyder den live:

Triduum

Skjærtorsdag, langfredag og påskeaften er tre dager som på latin heter "triduum" (lat. tre-dag), som symboliserer de tre dagene Kristus lå i graven. Triduum begynner med aftenmesse/vesper skjærtorsdg og varer til og med påskedags vesper.

Skjærtorsdag er festdagen til minne om innstiftelsen av nattverden. Dagens navn på norsk kommer av norrønt skíra = rense. I gammel tid ble de som var lyst i bann, offentlig tatt opp igjen i Kirkens samfunn på denne dagen, og det er trolig dette som har gitt dagen dens navn. Prestene regner også skjærtorsdag som sin dag, siden nattverden ble innstiftet da.

Langfredag var Jesu lengste dag. På langfredag, og dersom det er mulig også påskelørdag inntil vigilien holdes det hellig påskefaste. Langfredag er den eneste dagen i året da det ikke kan feires messe. Da holdes det gudstjeneste med utdeling av ferdig innvidde hostier. Det ligger et kors på gulvet, som menigheten kommer frem og kysser.

Påskevigilien er høydepunktet i tiduum. Den er den hellige natt da Herren stod opp fra de døde. Opprinnelig fastet man og våket hele natten i forventning om festdagens frembrudd. Augustin kaller påskevigilien for «alle vigiliers mor». Vigilien starter utenfor kirken med velsignelsen av påskeilden. Med denne ilden blir det kommende års påskelys blir tent. Det brukes ved påsketidens gudstjenester og ved dåp. Påskelyset er pyntet med et kors, årstallet, de greske bokstavene Alfa og Omega og fem røkelseskorn. De minner om Kristi sårmerker, men også om de krydderiene som var gjort i stand av kvinnene som kom til graven.
Etter prosesjonen inn i kirken synges påskelovsangen «Exultet». Deretter kommer syv lesninger fra Det gamle testamente, en nytestamentlig lesning, det høytidelige Halleluja og lesningen av Evangeliet. Så følger Allehelgenslitaniet. I oldkirken ble nye medlemmer døpt og tatt opp i Kirken påskenatt. I våre dager blir gjerne voksendåp eller opptakelse i Kirken lagt til denne natten. Så stenkes menigheten med vievann, som skal minne de troende om deres dåpspakt.

Palmesøndag og askeonsdag

Vi har nettopp hatt palmesøndag. På denne dagen samles de kristne utenfor kirken, får utdelt palmegrener, og går deretter i prosesjon inn i kirken. Der ber presten for palmegrenene og stenker dem med velsignet vann. Dette er til minne om Jesu inntog i Jerusalem som står om i Matteus 21,1-11:

"De nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget. Da sendte Jesus to disipler av sted 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet, og med en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg! 3 Og kommer noen med spørsmål, så si at Herren har bruk for dem. Da skal han straks sende dem med dere.» 4 Dette skjedde for at det som er talt ved profeten, skulle oppfylles:

5 Si til Sions datter:

Se, din konge kommer til deg,

ydmyk, ridende på et esel,

på trekkdyrets fole.

6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8 Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien.

9 Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:

Hosianna, Davids sønn!

Velsignet være han som kommer, i Herrens navn!

Hosianna i det høyeste!

10 Da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: «Hvem er dette?» 11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»"

Skikken med å bruke palmegrener stammer fra 600-tallet, og kom med i liturgien fra 900-tallet. I Norge er det vanlig å bruke tuja-grener. Når man kommer hjem fester en palmen/tujaen på et krusifiks (..som alle gode katolikker har hengende på veggen...) Der henger den frem til neste år på aske-onsdag. Da tas den med i kirken og brennes. Asken brukes til å tegne askekors på menighetens medlemmer når de kommer på askeonsdagsmessen for å gjøre bot. Derfra kommer utrykket "å kle seg i sekk og aske". I gamle dager gikk en med kors i pannen hele fastetiden igjennom. I våre dager ser korset ut til å forsvinne i løpet av kvelden. Noen prester blander asken med sitronbrus for å få den til å sitte bedre. :o)

Hosianna-ropet hører vi hele året igjennom, fordi det er blitt en fast del av messens liturgi. På latin lyder det slik.

Sanctus, Sanctus, Sanctus Dóminus Deus Sábaoth.

Pleni sunt cæli et terra glória tua.

Hosánna in excélsis.

Benedíctus qui venit in nómine Dómini.

Hosánna in excélsis.

I forklaringen til messeleddet "sanctus" sies det så vakkert:

"I Sanctus (Hellig, hellig, hellig) forener hele menigheten seg med himmelens krefter og sammen priser de Gud"