Palmesøndag og askeonsdag

Vi har nettopp hatt palmesøndag. På denne dagen samles de kristne utenfor kirken, får utdelt palmegrener, og går deretter i prosesjon inn i kirken. Der ber presten for palmegrenene og stenker dem med velsignet vann. Dette er til minne om Jesu inntog i Jerusalem som står om i Matteus 21,1-11:

"De nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget. Da sendte Jesus to disipler av sted 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet, og med en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg! 3 Og kommer noen med spørsmål, så si at Herren har bruk for dem. Da skal han straks sende dem med dere.» 4 Dette skjedde for at det som er talt ved profeten, skulle oppfylles:

5 Si til Sions datter:

Se, din konge kommer til deg,

ydmyk, ridende på et esel,

på trekkdyrets fole.

6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8 Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien.

9 Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:

Hosianna, Davids sønn!

Velsignet være han som kommer, i Herrens navn!

Hosianna i det høyeste!

10 Da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: «Hvem er dette?» 11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»"

Skikken med å bruke palmegrener stammer fra 600-tallet, og kom med i liturgien fra 900-tallet. I Norge er det vanlig å bruke tuja-grener. Når man kommer hjem fester en palmen/tujaen på et krusifiks (..som alle gode katolikker har hengende på veggen...) Der henger den frem til neste år på aske-onsdag. Da tas den med i kirken og brennes. Asken brukes til å tegne askekors på menighetens medlemmer når de kommer på askeonsdagsmessen for å gjøre bot. Derfra kommer utrykket "å kle seg i sekk og aske". I gamle dager gikk en med kors i pannen hele fastetiden igjennom. I våre dager ser korset ut til å forsvinne i løpet av kvelden. Noen prester blander asken med sitronbrus for å få den til å sitte bedre. :o)

Hosianna-ropet hører vi hele året igjennom, fordi det er blitt en fast del av messens liturgi. På latin lyder det slik.

Sanctus, Sanctus, Sanctus Dóminus Deus Sábaoth.

Pleni sunt cæli et terra glória tua.

Hosánna in excélsis.

Benedíctus qui venit in nómine Dómini.

Hosánna in excélsis.

I forklaringen til messeleddet "sanctus" sies det så vakkert:

"I Sanctus (Hellig, hellig, hellig) forener hele menigheten seg med himmelens krefter og sammen priser de Gud"